Foto: Bjørn Johan Kirksæther  
Forside         Oppgaven         Last ned oppgaven         Kontakt forfatterne
Forord
Sammendrag
1Innledning
2Bymarka i Trondheim
3Kvalitativ spørreundersøkelse
4Kvantitativ spørreundersøkelse
5Referanser
Vedlegg

Bruk og forvaltning av Bymarka i Trondheim

Sammendrag

Vinteren 2005 gjorde vi en spørreundersøkelse om forvaltning og flerbruk i Bymarka i Trondheim. Spørreundersøkelsen bestod av to deler. Første del var en kvalitativ intervjuundersøkelse. Denne ga informasjon til å utlede problemstillinger for den andre delen, som var en kvantitativ spørreundersøkelse med Bymarkas brukere som målgruppe. Datainnsamlingen skjedde ved hjelp av et åpent, Internettbasert spørreskjema. Dette ble gjort kjent gjennom medieomtale blant annet i Adresseavisa, lokalsending på NRK P1 og med linker fra relaterte nettsider.

Kvalitativ intervjuundersøkelse
I den kvalitative delen, ble 5 informanter intervjuet. Informantene representerte Trondhjems Turistforening, Trondhjems Skiklub, skogforvaltningen i Miljøenheten i Trondheim kommune og private skogeiere i Bymarka. For å få bakgrunnskunnskap før intervjuene, ble Markaplanen (Trondheim kommune 2002a) og avisinnlegg om Bymarka gjennomgått. Etter vi hadde lært litt om Bymarka fra diskusjoner i aviser og fra markaplanen laget vi følgende problemstilling: ”Vi skal fremskaffe innsikt i forvaltningen av Bymarka i Trondheim, og finne hvilke forvaltningsmessige konflikter som finnes i dette området.” Markaplanen hadde som forventet ført til bedre forståelse mellom de ulike interessegruppene i Bymarka. Alle informantene var fornøyde med arbeidet, men flere var spente på om den ville bli fulgt opp. Informantene hadde ulikt syn på atkomst og parkeringsmuligheter i Bymarka. Det var uenighet om Fjellseterveiens fremtid som turutgangspunkt og om parkering bør være tillatt ved Skistua. Turdrag fra enkelte bydeler inn til marka var ikke gode nok. I følge noen av informantene var kollektivtilbudet for dårlig. Informantene mente som antatt at tilretteleggingen i Bymarka var god. Flere tilretteleggingstiltak er nevnt i resultatdelen. Dette gjelder spesielt skilting, tilrettelegging for ferdsel til fots på vinteren og tilrettelegging for nye moderne aktiviteter som sykling og riding. Flere konflikter ble nevnt i Bymarka. Dette gjelder spesielt nye brukergrupper som er kommet til, som for eksempel riding og sykling. Hus og hytteutbygginger kommer ofte i konflikt med friluftslivet. Konflikter mellom bruk og vern ble nevnt, men dette medfører sannsynligvis bare mindre konsekvenser for friluftslivet i Bymarka. Uenighetene blant informantene om skogforvaltningen var overraskende liten. De store konfliktene hørte fortiden til og det var bare små uoverensstemmelser rundt planting og skogsbilveibygging tilbake.

Kvantitativ spørreundersøkelse
Følgende problemstillinger ble utledet fra de kvalitative intervjuene:

  1. Hva er forskjellige brukergruppers syn på tilretteleggingen av Bymarka?
  2. Hvordan kommer brukerne seg til marka og er de fornøyd med mulighetene som er til stede?
  3. Bør Skistua være et turutgangspunkt eller et turmål?
  4. Er skogskjøtselen i Trondheim Bymark utført slik at brukerne er fornøyde?

Den kvantitative undersøkelsen viste at de fleste respondentene var fornøyde med tilretteleggingen, og ingen forskjeller mellom de ulike brukergruppene ble funnet. De vanligste atkomstmåtene var med bil, sykkel eller til fots fra bosted. Et lite flertall av kollektivbrukerne var fornøyde med mulighetene, mens et flertall var fornøyde med parkeringsmulighetene i Bymarka. Bare 10 % mente det var for dårlig tilrettelagt med veier og gangstier frem til Bymarka. I spørsmålene rundt Skistuas rolle som turutgangspunkt og turmål, mente 43 % av de samme respondentene at den burde være begge deler. 43 % sa seg enig og 43 % uenig i at det burde være restriksjoner på biltrafikken ved Skistua. Respondentene ble bedt om å si seg enig eller uenig i en rekke påstander om skogbruket i Bymarka. Skogskjøtselen fikk middels god karakter, målt ved hjelp av en additiv indeks. Gjennomsnittlig hadde 32 % av respondentene ingen mening om skogsdriften i Bymarka. Resultatenes gyldighet og pålitelighet er diskutert, og vi konkluderer med at metoden i det minste ikke er dårligere enn i tidligere undersøkelser der man har stilt seg opp i skogen og intervjuet forbipasserende.

Bekjemp spam! Klikk her!