Foto: Bjørn Johan Kirksæther  
Forside         Oppgaven         Last ned oppgaven         Kontakt forfatterne
Forord
Sammendrag
1Innledning
2Bymarka i Trondheim
3Kvalitativ spørreundersøkelse
4Kvantitativ spørreundersøkelse
5Referanser
Vedlegg

Bruk og forvaltning av Bymarka i Trondheim

Innledning

Bakgrunn
Utmarksarealer rundt større tettsteder har alltid blitt utnyttet av mennesker. Tidligere ble de sett på som en ressurs hvor det fantes beite, trevirke, drikkevann og mineraler. Mot slutten av 1800 tallet begynte deler av befolkningen å bruke disse arealene til friluftslivsformål (Øien 2003). I løpet av 1900 tallet, har disse tettstedsnære utmarksområdene, ofte kalt ”marka”, blitt svært viktige som kilde til rekreasjon og som områder for biologisk mangfold.

Markaområder har vært, og er en viktig arena for diskusjoner rundt forholdet mellom skogbruk, naturvern og friluftsliv. Denne utviklingen er delvis stimulert av miljøorganisasjoner, internasjonale avtaler og media (Gundersen 2005).

I dag er det et nasjonalpolitisk mål at flest mulig skal kunne bedrive friluftsliv i sine nærområder og i naturen ellers. St. meld nr. 39 (2000 – 2001) og st. meld nr.23 (2001 – 2002) påpeker spesielt at det er viktig med godt tilrettelagte markaområder nær befolkningssentra for å fremme helse og trivsel (Direktoratet for naturforvaltning 2003).

Bymarka i Trondheim er et av de mest bynære utmarksområdene i Norge. Mennesker har benyttet seg av området gjennom hele Trondheims historie. De siste drøye hundre årene har området blitt stadig viktigere som rekreasjonsområde for byens innbyggere. Med dette har det oppstått motstridende interesser, med næringsutøvere som skogbruk på den ene siden, og friluftsliv på den andre siden. I de senere årene har det også oppstått konflikter mellom ulike typer rekreasjonsbrukere. Det har også vært uenighet om hvor tungt hensynet til biologisk mangfold skal veie, og om hvor skadelig de ulike aktivitetene er. Dagens forvaltning av Bymarka skjer gjennom ”Markaplanen” (Trondheim kommune 2002a). I Markaplanen er det blant annet fastslått at det i kommunens skoger er hensyn til friluftsliv og biologisk mangfold, ikke økonomisk gevinst fra tømmerdrift, som skal veie tyngst når det gjøres beslutninger.  

Om oppgaven
Formålet med denne oppgaven er å fremskaffe innsikt i forvaltningsmessige konflikter knyttet til flerbruk i Bymarka i Trondheim. Videre har oppgaven som mål å undersøke rekreasjonsbrukernes syn på forvaltning og tilrettelegging for friluftsliv. Det blir også sett på om det er samsvar mellom den pågående forvaltning og brukernes ønsker.
"Bymarka" er i denne oppgaven definert som utmarksområdet vest for Trondheim, avgrenset av Byåsen i øst, Byneset i vest, Trondheimsfjorden i nord og Leinstrand i sør. Det finnes også flere markaområder i Trondheim kommune, men av praktiske årsaker, har vi valgt å avgrense oppgaven til dette området. Bymarka inkluderer Leinstrandmarka, Bynesmarka og Trondheim Bymark. Se kart over området i Vedlegg 1 og Vedlegg 2.
Leseren oppfordres til å benytte disse kartene når det i oppgaven refereres til stedsnavn.

Oppgaven er todelt. Etter en nærmere presentasjon av Bymarka, tar Del 1 for seg dagens forvaltning og beskriver denne fra ulike perspektiver. Dette gjøres gjennom diskusjon rundt 5 kvalitative intervjuer av sentrale aktører som representerte ulike interesser innen planlegging og forvaltning av Bymarka. Intervjuene ble gjort vinteren 2005. Del 2 består av en kvantitativ spørreundersøkelse. Oppgaven legger først og fremst vekt på å undersøke hva brukerne mente om skrogbruk og tilrettelegging for friluftsliv. Undersøkelsen ble utført ved hjelp av en åpen, Internettbasert spørreundersøkelse som ble gjort kjent gjennom medieomtale. Resultatene fra den kvalitative intervjuundersøkelsen ble brukt som grunnlag for å utarbeide problemstillinger og hypoteser for den kvantitative spørreundersøkelsen.

Tidligere undersøkelser
Spørreundersøkelser er de senere årene gjort på friluftslivsaktiviteter for Norges befolkning, (SSB 2004) og for befolkningen i Trøndelag (Vorkinn et al. 2000). Det er for øvrig over 20 år siden en kvantitativ spørreundersøkelse for Bymarka i Trondheim er blitt utført. Det er derfor interessant å finne ut mer om dagens forvaltning av Bymarka, og hva brukerne mener om denne.

Problemstillinger
I Del 1 av oppgaven, ble følgende problemstilling lagt til grunn:

Vi skal fremskaffe innsikt i forvaltningen av Bymarka i Trondheim, og finne hvilke forvaltningsmessige konflikter som finnes i dette området.

Ut i fra resultatene fra de kvalitative intervjuene i del 1, ble følgende problemstillinger utledet til den kvantitative spørreundersøkelsen i del 2:

  1. Hva er forskjellige brukergruppers syn på tilretteleggingen av Bymarka?
  2. Hvordan kommer brukerne seg til marka og er de fornøyd med mulighetene som er til stede?
  3. Bør Skistua være et turutgangspunkt eller et turmål?
  4. Er skogskjøtselen i Trondheim Bymark utført slik at brukerne er fornøyde?
Bekjemp spam! Klikk her!